Den stille hypoksemien er det skumle med covid- 19-infeksjonen. Det er uforutsigbart hvilke pasienter som blir ordentlig dårlige. Derfor har Lars Wik, seniorforsker på NAKOS, startet en studie med hjemmemonitorering av pasienter.
Han fortalte om studien på en fagdag i OUS’ Luftambulanseavdeling den 9. juni:
Fagdag LA Avdelingen OUS – Lars Wik from AirDoc on Vimeo.
Se også andre foredrag fra fagdagen:
- MapCov-19: En OUS-studie som ser på prehospital bruk av smittevernutstyr
- Danske erfaringer med EpiShuttle og covid-19-transporter
- Rapport og lærepunkter fra situasjonen i Spania
- Videorapport fra situasjonen i New York City – og om deling av respiratorer
Hvordan kan man bruke kommunehelsesystemet på en god måte ved en pandemi om man får en ny bølge?
– Hvordan tilrettelegge for å ta imot disse pasientene, og hvordan identifisere pasienter som trenger helsehjelp tidligst mulig – før de har blitt så syke at behandlingen vil ta lang tid eller medføre døden? spurte Lars Wik.
Dette har vært noen av spørsmålene i studien hvor man har brukt hjemmet som en arena for hjemmemonitorering for pasienter som ikke er så syke at de trenger sykehusinnleggelse.
To kommuner med
Hittil har Lillestrøm og Bærum kommune blitt med i studien hvor man monitorerer pasientene hjemme. Oslo kommune har dessverre ikke greid å allokere ressurser til å være med.
– Det er en sensorbasert studie hvor man måler temperatur, blodtrykk og oksygenmetning, og sender målingene på nett til en server. I tillegg måles hjertefrekvens, hjertefrekvensvariabilitet, relativt hjerteslagvolum og pustefrekvens via en sengesensor (ballistokardiografi, BCG).
Målingene utføres på hjemmeisolerte pasienter som har samtykket til å være med i studien.
– Her har vi da et overvåkningssystem. En sensor som er et aksellerometer som legges i sengen under overmadrassen, og monitorerer hvordan pasienten har det når pasienten ligger i sengen.
De andre verktøyene er en temperaturmåler som kan puttes mot pannen eller i øret, og som sender målingen til en server, et pulsoksymeter som måler når man setter det på fingeren og et automatisk blodtrykksapparat.
– Målingene blir overført til en database og til et vaktrom for sykepleiere.
Inklusjonstørke
Inkluderte i studien har blitt med gjennom valid samtykke, og hittil er 18 inkludert. Det ble, både dessverre og heldigvis, en tørke av pasienter etter noen uker. Planen var også å involvere ambulansetjenesten, men det er foreløpig lagt på is.
– Vi diskuterer nå mulig deltakelse fra Skåne i Sverige, forteller Wik.
En forutsetning er at pasientene har et godt mobiltelefon-nettverk hjemme og at man greier å håndtere disse systemene.
Det er da en randomisert observasjonell studie med selvrapportering en gang i døgnet i henhold til Folkehelseinstituttets anbefalinger (kontrollgruppen).
Kan intervenere ved forverring
I intervensjonsgruppe må man sende inn selvrapporteringen kl. 8, 16 og 22 og/eller ved forverring av symptomer, samt at denne gruppen blir overvåket ved hjelp av biosensorer.
Studien er basert på NEWS2-skåring og dette blir brukt blant annet for å intervenere i tilfelle forverring og indikasjon for legeundersøkelse og/eller sykehusinnleggelse.
Lars Wik fikk spørsmål om det er automatiske alarmer som sier fra om verdiene til pasienten ikke er gode.
– For tiden er det manuell fortolkning hvor sykepleierne må følge med på signalene, men vi har maskinlæring som en del av prosjektet. Ennå har man ikke fått lov av REK til å bruke maskinlæring som en intervensjonskategori. Resultatene skal samples for å få maskinlæring inn og i bruk på et senere tidspunkt.
2 Comments