De har hatt 15 transporter hittil, og lager fremdeles erfaringsrapporter for hvert oppdrag for å forbedre innsatsen.
Jacob Christensen, paramediciner fra Region Midtjyllands prehospitale tjenester i Århus, fortalte om deres arbeid med lufttransport av covid-pasienter på Luftambulanseavdelingen til Oslo universitetssykehus sin fagdag den 9. juni 2020.
Fagdag LA Avdelingen OUS – Jacob Christensen from AirDoc on Vimeo.
Han jobber både på legeambulanse og med lufttransport av covid-pasienter i samarbeid med det danske forsvaret.
Les også: Dansk redningstjenestes erfaringer med covid-transporter
Egne team
Litt som NMUH som utgår fra Oslo universitetssykehus (Nasjonal medisinsk utrykningsenhet for høyrisikosmitte) har Region Midtjylland utviklet team, enheter og utstyr for høyrisikoinfeksjon og taktisk akuttmedisin.
Arbeidet med høyrisikosmitte kom i gang etter ebola-krisen i 2014, og de har trent på dette jevnlig siden, som den eneste regionen i Danmark. De har også et samarbeide med det danske forsvaret siden 2015.
I 2016 overtok derfor Region Midtjylland ansvaret for prehospitale transporter av høyrisikosmitte i hele den vestlige delen av Danmark.
– Covid-19 kom like etter at vi hadde kjøpt inn to EpiShuttler til høyrisikoinfeksjonsberedskap. Vi tenkte at vi like godt kan bruke det, selv om covid- 19 er BSL 3-nivå (Biosafety Level), forteller Christensen på nett fra Danmark.
Som i resten av verden kan ikke luftambulansetjenesten flytte disse pasientene uten å få mye nedetid etterpå, på grunn av rengjøring.
Etablerte covid-beredskap på noen timer
Etter forespørsel den 13. mars hev de seg rundt og kunne si etter noen timer at de hadde en slik infeksjonsberedskap på plass, sammen med forsvaret.
– Den 17. mars flyttet vi en covid- 19-pasient fra Bornholm i samarbeid med forsvaret. Vi har flyttet 15 pasienter til nå, og alle sammen har vært dårlige pasienter.
Christensen deler noen bilder fra disse transportene.
– Fordelen med å flytte pasientene på EpiShuttle i forsvarets helikopter er at vi kan ha dem på båra, uten å løfte for mye hele veien.
Flyttet mange intuberte pasienter
Bornholm ønsket ikke å ha intensivpasienter med covid-19 på akuttsykehuset der. De skulle overføres til Rigshospitalet i København. Det medførte at de måtte flytte pasienter som lå på respirator.
– Det var relativt komplekse pasienter.
Siden de opplever disse oppdragene som komplekse har de laget case-rapporter etter hvert oppdrag for å forbedre innsatsen til neste gang.
– Det har vært mange lærepunkter, og vi har trent i etterkant av hver tur.
På disse oppdragene er de tre helsepersonell, en lege og to paramedicinere. To av disse betjener pasienten og EpiShuttle og er «urene», tredjemann fungerer som smittevernansvarlig for teamet med sjekklister og så videre.
Kan flytte høyrisikosmitte fra utlandet
Dette kan brukes til flytransporter, helikoptre og offshore, samt at det er laget en løsning for forsvarets fly med å hente utenfor landets grenser med Hercules.
– Vi har ikke hatt noen skarpe turer på det, men vi er klar til å flytte pasienter fra utlandet sammen med infeksjonspersonell og flight medics fra forsvaret.
De har blant annet bistått i opplæring på Grønland.
På slike oppdrag vil det være ni besetningsmedlemmer, seks fra forsvaret og tre helsefaglige for å betjene EpiShuttle.
– Vi kan hente pasienter helt opp til BSL 4 uten mannskap som har på fullt smittevernutstyr.
(Red.anm.: BSL 4 tilsvarer smittevernutstyr på høyeste nivå, for blant annet sykdommer som ebola og lassafeber.)
Christensen har erfart som alle andre at dette er oppdrag som tar tid.
Tar tid å utdanne dedikert personell
– Til slutt vil jeg si at vi erfarer at det krever mye tid å utdanne, forberede og planlegge en slik spesialisert beredskap, og det er ikke noen lette løsninger. Så for å hele tiden sørge for at nivået er profesjonelt, så har vi bygget opp en modulutdanning. Det skal være en enhetlig behandling, og den dag det virker under trening, så virker det også i reelle oppdrag.
De har erfart at å allokere utdanning på få mennesker, og ha høyspesialiserte team, gir det beste resultatet.
Ved spørsmålsrunden fortalte Christensen at det er ganske komplisert å monitorere pasientene, og at det gjerne trengs dobbelt opp med utstyr fordi utstyret blir kontaminert.
Pasientene som er flyttet har fått tilbud om beroligende medisin, og en god del har vært intuberte på forhånd.
Scrambler på 30 minutter
Christensen fikk spørsmål fra NMUH hva som er beredskapstiden på teamet. Han oppga at de var klare til å scramble på 30 minutter.
– Noen ganger har vi sendt luftambulansen ut for å stabilisere pasienten ved primæroppdrag før vi henter. Det er en forskjell på det og å hente noen som et overføringsoppdrag fra intensivavdeling.
Noen lurte også på om de har måttet intubere pasienten når de har vært i kuvøsen.
– Nei, vi har erfart at det er enormt komplisert å intubere inni kuvøsen. Vurderer vi at det slik at pasienten er marginell, så gjør vi det heller i forkant.
Hvor lang tid går det etter levering til man er klar for nye oppdrag?
– Det er ikke en så komplisert rengjøringsprosedyre ved covid- 19 som en BSL 4-pasient. Er vi to mann er vi klar til å ta imot en ny pasient innen en time, og vi har flere kuvøser. Vi har opplevd samtidighet noen ganger.
3 Comments