Tyskerne har vært rammet av covid-utbruddet som resten av Europa. Fordi de har mange intensivplasser fraktet de også pasienter fra Italia til Tyskland.
Interview Helm & Hossfeld from AirDoc on Vimeo.
Professor Matthias Helm og Dr. Björn Hossfeld jobber på militærsykehuset Bundeswehrkrankenhaus Ulm, i Tyskland. De intervjues av Stephen Sollid, sjefslege i SNLA. Intervjuet er gjort i midten av mai.
Helm leder avdelingene for anestesi, intensivmedisin, akuttmedisin og smertebehandling, Hossfeld er hans medarbeider og leder akuttavdelingen.
1500 helikopteroppdrag i året
Prehospitalt har de to ambulanser, en intensivbil og et redningshelikopter som gjør cirka 1500 oppdrag i året. Nesten alle er primæroppdrag (95-97%), og litt under halvparten er traumepasienter (40-45%).
– Systemet vårt er litt annerledes enn i en del andre land. Vi er et militærsykehus, men vi er likevel fullt integrert i den sivile helsetjenesten. 80 prosent av pasientene våre er sivile.
Sykehuset har cirka 500 senger og fungerer som et traumesenter.
– Vi har alle fasiliteter utenom hjertekirurgi, barn og fødsel, men vi har alle spesialiteter, forteller Helm.
Han understreker at selv om de er anestesiologer og intensivmedisinere:
– Lidenskapen vår er akuttmedisin! Vi er de gærne folka som tar hånd om folk prehospitalt og inhospitalt i startfasen.
Flere motorsykkelulykker i denne perioden
De har et team på sju paramedisinere og 20 akuttleger som rullerer mellom de ulike avdelingene. Noe ulikt erfaringene som er gjort andre steder i Europa, blant annet Italia, Spania og Nederland, så har antall traumeoppdrag steget i denne perioden.
– Det er lite trafikk, så motorsyklistene har fri bane og kjører fort. Nesten hver dag har vi hatt en alvorlig, multiskadd motorsykkelpasient.
De har en 20 prosents økning fra fjoråret på samme tid. De tror det blant annet også kan skyldes at det har vært fint vær.
Hva er situasjonen i Tyskland nå, har antall covid-pasienter gått ned? spør Sollid.
– Det stemmer. Akkurat nå er det et lavt antall. Vi har kun to covid-pasienter på respirator, og fem andre pasienter på sykehuset med bekreftet covid. Antallet er lavt, både hos oss, og i omkringliggende regioner og sykehus.
Helm kan fortelle at Tyskland har 30 000 intensivsenger. For øyeblikket er bare 1300 av sengene fylt.
Dere hjalp italienerne med pasienter?
– Ja, for to måneder siden, da krisen startet, fikk våre naboland noen episentre, for eksempel i Bergamo, Italia og Strasbourg i Frankrike. Italienerne spurte om vi kunne ta noen pasienter, så det gjorde vi.
Helm sier at han tror det har vært en fordel for Tyskland å ha så mange intensivplasser, de har ikke opplevd de samme problemene med kapasitet som andre land har opplevd.
– Send den rette pasienten, til riktig tid, til rett sykehus, med rett type enhet – enten det er ambulanse, helikopter eller fly.
Han fortsetter:
– Italienerne måtte sende av gårde svært alvorlig syke pasienter, som man under normale omstendigheter ikke ville ha fraktet.
Transporterte italienere med fly
For transporten av de italienske pasientene valgte de å bruke store militærfly med en kapasitet på seks intensivpasienter. De gjorde fire slike turer, med seks pasienter på hver runde.
– Alle disse pasientene var intubert og i veldig dårlig forfatning. Jeg sier ikke det for å anklage mine italienske kollegaer, jeg er sikker på at de gjorde så godt de kunne, men de manglet både intensivplasser og utstyr. En del av pasientene kom i ambulanse med vanlige ventilatorer som man bruker prehopitalt, og disse fungerer ikke i behandlingen av covid-pasienter, sier Hossfeld.
De hadde respiratorer fra intensiven på flyturen.
– I løpet av en 70 minutters flytur så vi forbedring hos en del av pasientene, sier Hossfeld.
Helm tror at for en del av disse pasientene ville det vært det beste om et helikopter kunne ha hentet dem på sykehus og levert dem rett til mottakende sykehus – så lenge avstandene ikke er så store og helikopterne har kapasitet til å utføre oppdraget.
Det er risiko for pasientene å måtte bytte mellom ventilatorer og respiratorer først fra ambulansen på flyplassen, og deretter når man lander igjen. Det blir mange etapper, og rom for feil.
Nasjonalt koordineringssystem
Nå har tyskerne etablert et nasjonalt system med registrering av intensivplasser på grunn av korona-utbruddet. Det gir en oversikt over hvilke sykehus som har ledige intensivplasser og for eksempel ECMO tilgjengelig.
– Vi prøver å installere et nasjonalt evakueringssenter, slik at vi slipper å koordinere mellom de ulike fylkene. For eksempel hvis det er et problem med kapasitet sør eller nord i landet. Vi prøver å installere det nå, men for øyeblikket har vi ikke bruk for det, men det har vi kanskje i framtida.
– For å gå tilbake til luftambulanse-erfaringer. Hvordan forberedte dere dere? På et eller annet tidspunkt må dere ha blitt klar over at dere ville bli rammet?
– En stor fordel med systemet vårt er at de samme legene og paramedisinerne jobber både inne på sykehus og prehospitalt. Vi er totalt sju paramedisinere og 20 leger. Alle jobber for Avdelingen for anestesiologi, på operasjonsstua, akkuttmottaket og på redningshelikopteret. Derfor var det lett for oss å implementere endringer på smittevernutstyr både in- og prehospitalt, sier Helm,
De endret også noen anestesirutiner og intubasjonsrutiner.
– Dere har veletablerte team som er lett å trene. Hvilken tilnærming har dere siden dere stort sett gjør primæroppdrag ute? Transporterer dere covid-pasienter?
– Hvis vi vet at pasienten er positiv eller har en sterk mistanke, så bruker vi bakketransport. Det er lettere å gjøre ren ambulansen enn å rengjøre helikopteret. Da slipper vi at helikopteret er ute av drift i to timer.
I stedet har de introdusert nok en mobil intensivenhet.
– Bruker dere EpiShuttle eller pakker dere inn pasienten?
– Vi bruker ikke EpiShuttle eller andre typer inkubatorer. Hvis vi må transportere med helikopter, foretrekker vi å intubere, og å bruke smittevernutstyr som FFP-maske, visir og doble hansker. Det fungerer utmerket.
På oppdrag ute prøver de også å eksponere færrest mulig av teamet for pasienten. De venter heller utenfor døren til pasienten, mens legen går inn. Må man gjøre HLR så vil hele teamet gå inn.
Forandret tankesettet?
– Hva tror dere vil skje framover? Forventer dere en ny bølge etter sommeren?
– Vi aner ikke. Ingen vet helt hva som vil skje framover, men vi må selvsagt være forberedt. Vi er i gang med vanlig drift igjen, og 70-80 prosent av operasjonsstuene er i gang igjen. Men vi kan snu oss raskt fra normal til akutt modus på sykehuset og prehospitalt. Det er ikke noe problem. Vi har vært i akuttmodus i to-tre måneder nå, så nå går vi tilbake til normalen, men om nødvendig skifter vi til akutt modus igjen, sier Helm.
– Tror dere at covid-krisen vil forandre tjenesten? I Norge ser vi en større bevissthet omkring smittsomme sykdommer. Vil man forandre tankesettet?
– Vi ser også at man har forandret tankesettet, men jeg tror ikke det vil vare lenge, sier Hossfeld ærlig.
Han trekker linjer til forandringene som skjedde i kjølvannet av terroren i Paris i 2015. Det ble større bevissthet omrking terror, eksplosiver og sikkerhetsvurderinger på oppdrag.
– Dette er borte. Det samme vil skje med smittsomme sykdommer. Jeg tror ikke vi vil ha den samme bevisstheten om 12 måneder.
– Tusen takk! Det er interessant å utveksle, se likheter og forskjeller i hvordan dette er håndtert. Noe dere vil si til slutt?
– Det er en veldig god ide å ha et online HEMS-forum. Vi bør prøve å fortsette med dette også etter at krisen er over, avslutter Helm og Hessfeld.
Se flere video-intervjuer:
- Erfaringer med intensivoverføringer i episenteret for covid-utbruddet i Norge
- Videointervju med Dr. Daniel Löfving, medisinsk leder i Uppsala, Sverige.
- Erfaringer fra Queensland – nord-øst i Australia
- Report from Ulm, Germany
- Report from Gruningen, the Netherlands
- Report from Rega, Switzerland
- Report from Cerdanya Spain
- Report from Ravenna Italy
One Comment