Videointervju med Per Bredmose, RACQ Lifeflight Rescue Critical Care Doctor hos LifeFlight in Queensland, Australia, om forberedelser og trening etter koronavirus-utbruddet.
Interview with Per Bredmose from AirDoc on Vimeo.
Se også: Intervju med Daniel Löfving, medisinsk leder for legehelikoptertjenesten i Uppsala, Sverige
– Hva er status og erfaringer i Australia angående covid-utfordringene? spør Stephen «AirDoc» Sollid, sjefslege i SNLA/NLA, Per Bredmose.
Per Bredmose har vært i Queensland som luftambulanselege i tre måneder nå. Det er hans andre runde her. LifeFlight utfører primær- og sekundæroppdrag på ulike helikoptre og fly.
De dekker en befolkning på rundt 5 millioner innbyggere, som bor både urbant og ruralt, fra australsk innland til Great Barrier Reef.
LifeFlight har base i Cairns, helt nord i Queensland og har opptil 2,5 til 3 timers flytid. De dekker mange små sykehus som ikke er så vant til traumepasienter og pasienter med behov for kritisk behandling.
De fleste pasienter i Sydney og Melbourne
– Hva er situasjonen i Australia nå?
– Det er et stort land og det er stor forskjell mellom situasjonen i de større byene som Sydney og Melbourne, som er overveldet av pasienter, og har stort press på helsetjenesten og spesielt intensivplasser og pasienter med behov for respirator.
Det er en god del bedre i Brisbane, hovedstaden i Queensland og oppe i Nord-Queensland, der Bredmose jobber.
– Vi har ikke hatt så mange pasienter. Vi er oppe i 34-35 bekreftede tilfeller, og har ikke hatt det samme presset på intensivplasser og respiratorbehandling.
Likevel er det total nedstenging for å beskytte innbyggerne. Grensene mellom statene er stengt. Det er begrensninger på unødvendige reiser.
– I utgangspunktet må vi være hjemme.
Forberedelse – simulering og oppgavetrening
– Så hvordan har dere forberedt dere? Noen spesiell trening eller endring av konseptene?
– RACQ LifeFlight som organisasjon er godt forberedt, og vi har også forberedt oss lokalt på basen vår.
Per Bredmose beskriver at de har skrevet om standardprosedyrene (SOP) og deretter endret SOP’ene igjen når ny kunnskap har kommet.
– Jeg tror vi er ganske godt forberedt, og vi har fått mer tid til å være forberedt enn de fleste steder i Europa.
– Kan du snakke litt om simuleringer?
– Det har vært forskjellige simuleringer både for å utvikle prosedyrene og kvalitetskontrollere SOP-ene. Lokalt har vi kjørt fullskalasimuleringer fra utkall til scrambling, hva vi skal ha med og ikke ha med, til sykehus, intubasjoner og å frakte pasienten tilbake. Vi har prøvd ut hele pasientflyten til koronapasienten.
De har også gjort praktisk trening som å ta av og på smittevernutstyr (PPE), og å ta pasienter inn og ut av flyet.
– Vi har gjort dette hver gang SOP-ene har endret seg eller noen har fraktet mistenkte eller bekreftede pasienter, og brukt erfaringene deres.
Deling av erfaringer
LifeFlight har en kultur for at alle oppdragene blir gjennomgått og fulgt opp nøye. Hvordan var transporten? Var det noen problemer? Erfaringer deles i organisasjonen.
– Har simulering gitt noe læring? Har dere måttet endre på noe?
– Det har skjedd mange små endringer og innsikter. Du trenger tape for å dekke gapet mellom hanskene og PPE-en. At smittefrakker ikke fungerer så bra på helikopterfly, smittedresser er bedre. Bruk av doble hansker. Vi har ikke oppdaget noen eksepsjonelt som ingen andre ikke har oppdaget.
– Noen erfaringer med transport av pasienter? Har simuleringen gitt positive effekter?
– Ja, definitivt. Fokuset og trening på riktig bruk av smittevernutstyr har vært viktig. Vi har oppdaget utfordringene med PPE. Temperaturen er 30-35 grader og det er krevende å jobbe i smittedrakter i mange timer.
Det er viktig å drikke ordentlig før oppdrag, og så snart oppdraget er ferdig er det bra hvis noen hjelper til med å rydde opp.
– Dehydrering av personalet er et problem.
Transport – hovedsakelig med bilambulanse
– Hvordan transporterer dere covid-pasienter? Bruker dere EpiShuttle eller noe annet?
– Hvis vi har en bekreftet eller mistenkt covid-19-pasient, er den foretrukne måten å levere teamet via luft og deretter frakte pasienten langs vei. På grunn av store avstander vil det ikke være gjennomførbart hele tiden, men så langt har vi ikke foretatt overføringer med fly eller helikopter så vidt jeg vet, men vi har hatt en god del veitransporter.
Transportene har gått bra.
Skriver en transportretningslinje som kan deles
Per Bredmose har nettopp avsluttet skrivingen av en covid-19 transportretningslinje sammen med kollegaer i Adelaide og Europa.
Til slutt anerkjenner Per Bredmose innsatsen denne nettsiden gjør med å dele erfaringer.
– Jeg setter pris på initiativet til å lage en plattform som deler opplevelsene blant prehospitale tjenester over hele verden når det gjelder behandling og transport av disse pasientene. Det er i tråd med initiativet vi har tatt til å skrive en artikkel sammen med kolleger fra forskjellige australske og europeiske luftambulansetjenester. Jeg tror dette er noe som kan bringe prehospitale tjenester, uavhengig av plattform, nærmere hverandre – og gi faglige diskusjoner hvor vi kan lære av hverandre. Kanskje kommer noe godt ut av dette: Mer samarbeid, flere delte SOP-er. Så jeg setter stor pris på dette initiativet!
– Vi håper dette vil fortsette å eksistere utover covid-pandemien, svarer Stephen Sollid. – Tusen takk for tiden din og takk til tjenesten din som ga oss lov til å snakke med deg!
One Comment