En ny artikkel i Journal of Trauma and Acute Care Surgery, ser på hvordan akutt stress kan påvirke traumekirurger i deres arbeid De kommer også med noen råd. Det skriver NKT Traume på sine nettsider.
Les også: Til deg som (bokstavelig talt) flyr rundt og hjelper andre
Tidligere: Tøft mentalt for helsearbeidere som har jobbet med covid-19-pasienter
Mer: Hold deg frisk – covid-19 og immunologi i koronaens tid og Fem helsevettregler for helsearbeidere i koronatider
Både for prehospitalt personell og for de som jobber inne på sykehus er hverdagen karakterisert av å måtte håndtere pasienter med livstruende tilstander.
Akutt og kronisk stress
Mange av de er unge, og mange er det lett å identifisere seg med. Hverdagen kan være preget av lite forutsigbarhet, mangel på kontroll over arbeidstiden (pasientene kommer når de kommer), og av og til flere samtidige pasienter/situasjoner. Dette gir risiko for stress.
Man kan dele stress i akutt og kronisk stress.
Kronisk stress er en betegnelse på den utmattelse som kan ses hos helsepersonell som jobber lange vakter, nattevakter eller skiftende arbeidstid og utsettes for mange inntrykk med lidelse og smerte.
Kronisk stress anses for å være en av grunnene til at en del helsepersonell opplever utbrenning og bytter yrke/spesialitet, og en del av disse oppfyller kriteriene for posttraumatisk stresstilstand.
Akutt stress er den opplevelse man får i akutte situasjoner der man frykter for konsekvenser av beslutninger, der man er usikker på hva som kommer, hvilke skader pasienten har, hva man skal gjøre og tilsvarende.
Effekt på beslutninger og teamarbeid
Mye av dette er kjent fra forskning innen luftfart, militært innsatspersonell og toppidrettsutøvere. Akutt stress har tydelige effekter på mentale beslutninger, hukommelse, teknisk ytelse og teamarbeid.
Denne mangel på kontroll, hyppighet av uforutsigbarhet og krav til raske beslutninger og handlinger er utfordrende for de fleste, og kan bli invalidiserende for noen.
Akutt stress kan videre føre til risiko for medisinske feil, spesielt i situasjoner der avgjørende viktige beslutninger må treffes med manglende overblikk og informasjon.
Man kan se økt tendens til å bli distrahert, begrenset arbeidshukommelse og også dårlige kommunikasjonsevner og mangel på teamarbeid. Dette kjennetegner for eksempel beslutninger i traumeteam og prehospital behandling.
Hvordan redusere stress som risikofaktor
Det er etter hvert flere studier som har sett på dette, og det er økende interesse for å forsøke å modifisere akutt stress som en risikofaktor for menneskelige feil.
Forskning på stress har ulike teorier, men et gjennomgående funn er at litt er godt, for mye kan være ødeleggende. Hvis man er helt uinteressert/upåvirket er ytelsen dårlig, er man litt «tent»/«på tå» øker det yteevnen, men hvis man er overveldet av angst eller usikkerhet blir ytelsen igjen dårligere.
Olympiatoppen om mental trening
Hvordan kan vi redusere den skadelige effekten av akutt stress (og kanskje redusere kronisk stress også)? Her er det igjen erfaringer og teknikker fra sport, militære innsatsgrupper og luftfart som kan hjelpe. Mental trening er en rekke teknikker som omfatter visualisering, forberedelsesteknikker, positivt selvbilde og energihåndtering som har vist seg nyttige som forberedelse til akuttsituasjoner der man trenger å kunne yte sitt beste.
