Av Anne Kristine Bergem, psykiater og førstelektor
Det er spesielle tider for alle. For deg som er på jobb for å hjelpe syke mennesker, er det særlig krevende tider. Selv om helsepersonell og utrykningspersonell er vant til å håndtere krisesituasjoner, er det å arbeide under en pandemi langt fra vanlig.
Det råder usikkerhet omkring omfang og varighet av situasjonen, og bekymringen for alt man ikke vet om korona og covid-19 er i høy grad tilstede. I tillegg har mange som er i kontakt med mennesker med mistenkt eller påvist smitte en begrunnet uro for selv å bli smittet.
Den første undersøkelsen av psykiske reaksjoner hos helsepersonell i Kina under arbeidet med covid-19-syke mennesker viste økt forekomst av angst, depresjon, søvnvansker og negativt stress (1). Jo nærmere stedet for utbruddet (Wuhan), desto høyere forekomst, og de som jobbet i førstelinjen ble mest preget.
Les også oppsummering av kinesisk studie: Tøft mentalt for helsearbeidere som har jobbet med covid-19-pasienter
I en kronikk i Dagsavisen 21.04. (2) leser vi at sykepleiere i New York og Nord-Italia opplever arbeidssituasjonen som å være i krig. Diagnoser og begreper som vikarierende traumatisering, sekundærtraumatisering, traumatisering, utbrenthet og moralsk stress beskrives hos helsepersonell nå og under liknende situasjoner tidligere.
Kort oppsummert er det psykisk belastende å jobbe som helsepersonell i førstelinjen i dagens situasjon. I tillegg vil også helsepersonell kunne være bekymret for helse og smitterisiko når det gjelder sine egne nære og kjære.
Selv om det er belastende å arbeide innen akuttmediein og prehospitale tjenester for tiden er det ikke et alternativ at helsepersonell ikke gjør jobben sin. Befolkningen er avhengig av at mennesker med helsefaglig kompetanse makter å stå i jobb i alle ledd, også ute, nærmest pasientene.
Takk for innsatsen!
Helsepersonell står på. Det er en imponerende innsats som legges ned hver dag både utenfor og i sykehus. Men innsatsen kommer altså med omkostninger, personlige omkostninger for dere som gjør jobben deres. Spørsmålet blir hva som skal til for at de psykiske belastningene blir minst mulige.
For å kunne gjøre noe med noe, må man være klar over at dette ”noe” eksisterer. Hjelpere må erkjenne at dagens situasjon er belastende (3).
For mange av dere som er vant til krevende dager, kan det å ta inn over seg dagens ekstra belastninger være stikk i strid med det dere er vant til. Kanskje er dere vant til å bite tennene sammen og gi alt.
En beundringsverdig innstilling, men ikke så bra for den psykiske helsa i det lange løp. I verste fall går man på til man plutselig ikke klarer mer. Da kan veien tilbake til arbeidslyst og god helse være lenger enn om man tar noen stopp i bakken underveis.
Så:
Ja, det er slitsom å stå i front nå.
Opplevelsen av stress handler som regel alltid om totalsummen av påkjenninger i livet. Han du belastninger i livet utenom jobben, vil det påvirke deg. Har du vonde erfaringer fra tidligere, kan det også ha betydning for hvordan man håndterer denne spesielt stressende jobbsituasjonen. Å være klar over sin egen sårbarhet og kjenne sine egne måter å reagere på kan være til hjelp når man opplever krevende situasjoner (4).
Derfor:
Tørr å kjenne på egen sårbarhet.
Å stå alene i vanskelige og strevsomme situasjoner både mens de pågår og etterpå, er ofte ekstra belastende. Å tilhøre et fellesskap er av stor betydning. Hvis dere har en kultur som preges av åpenhet og respekt, kan dere støtte hverandre både følelsemessig og kompetansemessig. Etter endt vakt kan man dere ta en prat og lufte dagens opplevelser sammen. Det er en fordel å gjøre det sammen med kolleger. Kollegene dine vet hva du har stått i. Det er også bra å snakke om det som har skjedd mens du fremdeles er på jobb. Kanskje klarer du i større grad å legge igjen jobben på jobben hvis du har fått snakke om det før du drar hjem (5).
Et godt råd:
Bruk tid på å snakke med kolleger.
Ledelse og rammevilkår er av stor betydning. Ledelsens ansvar blir å legge til rette for at dere som arbeider i front opplever støtte fra ledere og hverandre og har tid til å snakke med hverandre (5). Tilstedeværende og oppmerksomme ledere er spesielt viktig i krisesituasjoner.
Leders ansvar er også å sørge for at medarbeidere hele tiden får nødvendig informasjon samt at medarbeidere har tilstrekkelige ressurser, som for eksempel smittevernutstyr. Leder bør også legge til rette for at medarbeidere får variasjon i arbeidsdagen når det er mulig. Får medarbeidere tilstrekkelig informasjon fra leder, er det lettere å unngå å oppsøke nyheter hele tiden. Kontinuerlig nyhetssøken er psykisk belastende.
Til alle med lederfunksjoner :
Vær tilstede, sørg for tilstrekkelig informasjon, variasjon og gode rammebetingelser.
Selv om det er lange dager og lite fri, vil de fleste av dere ha anledning til å dra hjem fra jobb. Hvis du ikke har det, er det likevel viktig å holde kontakten med familie og venner for å holde tak i den delen av virkeligheten. Kan du reise hjem eller til et annet sted enn jobb, kan det å lage gode overgangsritualer mellom jobb og fritid være nyttig for mange. Det kan være noen så enkelt som å skifte over fra uniform til private klær.
Tips enten du kan reise hjem eller ikke:
Markér overgangen mellom jobb og fritid.
Når dagene er travle og tempoet høyt, kan det være fristende å hoppe over lunsj eller andre måltider i arbeidstiden. Det er likevel viktig å sørge for energiinntak skal du orke å jobbe. Man blir ikke en god hjelper for andre i lengden hvis man ikke tar vare på seg selv. Næringsrik mat og hvilepauser er nødvendig, så:
Spis. Ta pauser.
Selv om man er ”på beina” hele dagen og kan kjenne seg fysisk sliten etter en lang arbeidsdag, er det mange som har glede av å trene, det være seg å gå en rask tur eller løfte vekter eller noe annet som øker pulsen. Trening er bra for helsa helt generelt, men det er også en måte å få kontakt med sin egen kropp på etter å ha opplevd krevende situasjoner.
Gjør noe som involverer fysisk aktivitet.
Det kan være vanskelig å koble av etter jobb, og det kan være fristende å bruke alkohol, beroligende medisiner eller rusmidler for å klare å roe ned. I øyeblikket oppleves det effektivt, og mange typer rusmidler vil gi en kortvarig opplevelse av å slappe av eller få en vanskelig situasjon på avstand.
Dessverre viser det seg at inntak av rusmidler kan skape søvnforstyrrelser, gi abstinensplager og bidra til utviklingen av et avhengighetsproblem med alt hva det innebærer. Rus er også bare virksomt på svært kort sikt, og vil på lang sikt kunne bidra til utvikling eller forverring av psykiske helseplager (3), så:
Unngå rusmidler og høyt alkoholinntak.
Hvis dagens situasjon tærer på kreftene er du ikke alene om å oppleve det. Både for din egen del og for alle rundt deg, er det lurt å snakke med noen. Det kan være god hjelp å snakke med en kollega eller en leder. Mange steder er det organiserte kollegastøtteordninger eller avtaler gjennom bedriftselsetjenesten. Det er også mange muligheter til å få profesjonell hjelp og støtte.
Som hjelper er det viktig å ta vare på egen helse, både psykisk og fysisk, skal man være i stand til å hjelpe andre.
En oversikt over alle hjelpetelefoner finnes her:
https://psykiskhelse.no/hjelpetelefoner-og-nettsteder
Referanser:
1. Jianbo et al. (2020). Factors Associated With Mental Health Outcomes Among Health Care Workers Exposed to Coronavirus Disease 2019. JAMA Network Open. 2020;3(3):e203976. doi:10.1001/jamanetworkopen.2020.3976
2. Haavik, M. og Toven, S. Også hjelpere trenger hjelp. Dagsavisen, Internett. Hentet 23.04.2020.
3.WHO. Mental health and psychosocial considerations during the COVID-19 outbreak. Internett. Hentet 23.04.2020.
4.Rø, K. Teknikker for å forebygge utbrenthet. Internett. Hentet 24.04.2020.
5. RVTS Øst. Ivaretakelse av hjelpere. Internett. Hentet 24.04.2020.
One Comment