Alistair Maddock, er Consultant Anaesthesist på Queen Elizabeth University Hospital og Retrieval Physician Emergency Medical Retrieval Service (EMRS) i Glasgow.
I løpet av intervjuet foretatt av Hans Morten Lossius, generalsekretær i SNLA, får vi vite at de har hatt et tett samarbeid med redningshelikoptre og militærets fly og helikoptre under covid-krisen.
Intervjuet er gjort i begynnelsen av juni 2020.
– Vi er ferdig med den første bølgen av covid, og det er definitvt roligere nå. Nå er alle spente på å se om det blir en andre runde med covid på intensivavdelingene nå i vinter, sier Maddock.
Under covid-utbruddet jobbet han de to første månedene fulltid med operative prosedyrer, utstyr og opplæring i forbindelse med innføring av nye rutiner i forbindelse med covid-responsen.
– Jeg brukte mye tid på simulering, vurdering av utstyr, og å jobbe med hvordan vi kunne tilpasse dette inn i daglig drift.
Økte fra 20 til 100 intensivplasser
I det store og hele synes han helsevesenet i Glasgow har taklet koronakrisen. De femdoblet kapasiteten og antall sengeplasser på Queen Elizabeth University Hospital.
– Heldigvis trengte vi ikke alle sengeplassene.
De var forberedt på å øke antall intensivplasser fra normalt 20 til 100. Dette ble gjort ved å kansellere elektive inngrep på sykehuset.
– Mange av kollegaene mine ble beordret til å bemanne et økt antall intensivplasser. På det meste tror jeg det var 35 pasienter på respirator.
Selv om de hadde utstyr for 100 intensivplasser er han usikker på om de hadde klart å bemanne alle.
– Det ville nok ikke ha blitt tradisjonell intensivbehandling, men det var planen for hva vi kunne få til.
Litt ulik nedstenging
Helsevesenet i Storbritannia har delegert ansvar. Det innebærer at helsepolitikken og retningslinjene i Skottland, Wales, Nord-Irland og England er uavhengige av hverandre, ifølge Maddock.
Det innebar at noen av tiltakene ved nedstengningen var forskjellige i de ulike delene av landet.
– Øyene og distriktene i Skottland, som EMRS dekker når det gjelder sekundæroverføringer, ble for det meste spart for covid-utbruddet, sammenlignet med fastlandet.
De stengte rett og slett ganske tidlig i utbruddet. Fergene og flyseselskapene stoppet innbyggere som ikke bodde der, man måtte ha essensielle ærend for å slippe inn.
Smittevernutstyr versus luftfarsutstyr
En av utfordringene, som mange andre også har opplevd, var hvordan man på samme tid kunne bruke smittevernutstyr sammen med det sikkerhetsutstyret som kreves i luftfart.
– Vi måtte finne kompromisser mellom hva vi bruker på vanlige helikopteroppdrag, og oppdrag med enten mistenkte eller bekreftede covid-pasienter. Det har vært vanskelig, men vi klarte det til slutt!
Maddock forteller at de gjorde cirka 20 covid-transporter, hvorav 14 bakketransporter.
– Vi var heldige med at utbruddet stort sett kom på fastlandet, med et unntak for Shetlandsøyene.
Der var det en familie og en gruppe mennesker som kom tilbake fra skiferie i Italia med smitte.
– Vi hadde et cluster der og håpet at Norsk Luftambulanse kunne overflytte dem, fordi Shetland ligger nærmere Stavanger enn Aberdeen, men vi klarte ikke å overbevise dem, smiler han.
Han forteller at EMRS nå føler seg mer forberedt på å gjennomføre oppdragene med mistenkte og bekreftede covid-pasienter.
– Men vi har likevel ikke gjort særlig mange av dem.
Færre oppdrag
Generelt har antall oppdrag falt under pandemien. Det har både vært færre primæroppdrag og sekundæroppdrag.
– Det har vært færre traumeoppdrag, fordi folk ikke jobbet eller drev med fritidsaktiviteter. Og kanskje færre kontaktet helsevesenet med problemer de normalt ville ha kontaktet for.
Lossius spør om oppsettet i helikoptrene deres. Maddock forklarer at de opererer på mange ulike plattformer, både helikoptre og fly.
– For øyeblikket har vi ikke funnet en måte hvor våre sivile flypartnere er fornøyd med å flytte bekreftede eller mistenkte covid-pasienter. Derfor har overføring via luft enten skjedd med militære fly eller helikoptre, og med redningshelikoptre.
Samarbeider med militæret og redningshelikoptre
De er vant til å samarbeide tett med redninghelikoptrene, spesielt om vinteren når værforholdene setter sivile ambulansehelikoptre og fly på bakken. Da hjelper redningshelikoptrene til.
– De har jobbet hardt for å få på plass et system hvor mannskapene bruker FFP-masker og annet smittevernutstyr, slik at vi kan fly covid-pasienter på respirator.
De har også fått tak i engangs flammehemmende dresser, samt headset som kan rengjøres etter transport.
– Det er vår helikoptermulighet for øyeblikket. Vi jobber med det sivile også, men det er så langt vi har kommet. Det fungerer godt til nå.
Her er en samleside med videointervjuer fra Norge, Sverige, Tyskland, Østerrike, Italia og Spania
Les og se flere video-intervjuer:
- Erfaringer med intensivoverføringer i episenteret for covid-utbruddet i Norge
- Videointervju med Dr. Daniel Löfving, medisinsk leder i Uppsala, Sverige.
- Erfaringer fra Queensland – nord-øst i Australia
- Report from Ulm, Germany
- Report from Gruningen, the Netherlands
- Report from Rega, Switzerland
- Report from Cerdanya Spain
- Report from Ravenna Italy
