Av Anne Kristine Bergem, MD, Psychiatrist and Associate Professor, Oslo Metropolitan University
Les en kort oppsummering av forskningsartikkelen her
Les hele artikkelen i JAMA her
Studien tar for seg på hvilken måte og i hvilket omfang arbeidet med mennesker som har blitt syke på grunn av koronavirus har gitt psykiske reaksjoner hos helsearbeidere. De har sett på 1257 personer på 34 ulike sykehus i Kina i perioden 29. januar til 3. februar i år.
Svarresponsen var på 68, 7%, som er relativt bra situasjonen tatt i betraktning. Når det gjaldt leger, var kjønnsfordelingen omtrent 50-50, mens det blant sykepleierne var 90% kvinner.
Det som er målt er symptomer som angst, depresjon, insomni og (dis)stress.
Funnene viste at kvinner som gruppe hadde høyere skår enn menn. Sykepleiere høyere skår enn leger og førstelinjearbeidende personell høyere enn de som jobbet i andre linje. Personell i Wuhan, der epidemien startet, hadde høyere skår enn andre.
Ettersom kvinneandelen og sykepleierandelen var så stor, vil det også være en stor andel av disse som er uerfarne. Antall uerfarne helsearbeidere i denne studien er 71,5%. Mangel på erfaring vil i denne sammenheng utgjøre en risikofaktor for utvikling av psykiske belastningsreaksjoner.
Man må anta at befolkningen i disse covid-19-tider generelt har høyere forekomst av psykiske belastningsreaksjoner. Blant annet er psykiske reaksjoner på isolasjon et kjent fenomen.
Selv om denne studien viser økt forekomst av angst, depresjon, søvnproblemer og stress, kan vi ikke vite om økningen er mindre, den samme eller høyere enn hos resten av den kinesiske lokalbefolkningen.
Når det er sagt, vil konsekvensene av psykisk uhelse hos helsearbeidere i front kunne ha større konsekvenser enn psykisk uhelse hos mennesker i mindre samfunnskritiske posisjoner.
Helsevesenet er avhengig av å ha sykepleiere og leger på jobb over lengre tid, slik at det er viktig å kartlegge psykisk helse og risikofaktorer for utvikling av belastningsrelaterte symptomer uavhengig av om de psykiske reaksjonene er større, tilsvarende eller mindre hos helsearbeiderne enn hos befolkningen generelt.
Det stadig økende antallet smittede og syke, høy arbeidsbyrde, mangel på smittevernutstyr, stor mediedekning, mangel på kurative medisiner og opplevelsen av mangelfull støtte er alle faktorer som nevnes som psykisk belastende for helsepersonell.
Basert på erfaringer fra andre virusepidemier, var man bekymret for psykisk helse, psykologisk tilpasning og muligheten for å hente seg inn hos helsearbeidere involvert i ivaretakelsen av covid-19-pasientene.
I Kina ble det opprettet en rekke nasjonale hjelpetelefoner i forbindelse med krisen, men rettet mot befolkningen generelt.
Det var sparsomt med kunnskap om førstelinjepersonells reaksjoner. Studien ble igangsatt for å kartlegge mentale reaksjoner og risikofaktorer for å utvikle belastningsrelaterte psykiske helseplager å se på muligheter for bedre ivaretakelse av førstelinjepersonell.
Det vil være av stor betydning å ivareta helsepersonells mentale så vel som fysisk helse i en kritisk periode som covid-19-pandemien representerer. Det er spesielt viktig ettersom tiltak som vanligvis anbefales, som uformell kollegastøtte, ikke er tilgjengelig av smittevernhensyn.
One Comment