New England Journal of Medicine (NEJM) har publisert en artikkel om «Asymptomatic Transmission, the Achilles’ Heel of Current Strategies to Control Covid-19».
Tradisjonelt smittevern og det offentlige helsesystemet lener seg tungt på tidlig oppdagelse av smittespredning. Ved utbruddet av covid-19 har man brukt mange av de samme strategiene som ved SARS i 2003, inkludert symptombasert oppdagelse og testing for å avgjøre om folk skal i isolasjon eller karantene.
Les også: Covid-19 «den stille faren»
Likevel har utbruddet av covid-19 blitt langt større. I løpet av åtte måneder smittet SARS CoV-1 cirka 8100 personer innenfor et begrenset geografisk område. I løpet av fem måneder har SARS CoV-2 smittet mer enn 2,6 millioner, og fortsetter å spre seg raskt.
Hvordan forklare forskjellene i spredning? spør forfatterne. De tror at nøkkelfaktorer ligger blant annet i at overføringen av covid-19 skyldes høye nivåer av virus i øvre luftvei blant asymptomatiske og presymptomatiske.
De viser blant annet til spredningen undersøkt på et sykehjem i Washington State, hvor opptil 56 prosent var asymptomatiske da de ble testet. De var smittsomme 1 til 7 dager før de fikk symptomer.
De mener derfor at det trengs en ny tilnærming. Massiv testing, kohorter, rutinemessig testing av nye sykehjemspasienter før de kommer inn, konservativ retningslinje for isolering, jevnlig retesting av beboere og bruk av kirurgisk munnbind på personell, nevnes som tiltak.
Artikkelen nevner også at man bør bruke munnbind på steder med mye folk både utendørs og innendørs for å overvinne pandemien i den generelle befolkningen.
