I en serie med intervjuer forteller medisinske ledere for helikoptertjenester rundt omkring i Europa om sine erfaringer med covid-utbruddet.
Se også: Videointervju med luftambulanselege Svein Are Osbakk, Oslo, Norge
Her forteller Dr. Daniel Löfving, medisinsk leder i HEMS Uppsala, som for det meste har interhospitale overføringer, om deres erfaringer så langt, og vi oppsummerer noe av det kort under her.
Stabilt høyt antall pasienter
Löfving forteller at antallet covid-pasienter i Uppsala-området har stabilisert seg, men da på et ganske høyt og jevnt nivå. I deres område har de 20 intensivpasienter og litt over 100 innlagte.
– Like mange skrives ut som kommer inn, og det gjelder stort sett resten av Sverige også. Det er et stort press over alt. Særlig i Stockholm.
Har dere hatt mange overflyttinger av pasienter, altså intensivtransporter? lurer Hans Morten Lossius, generalsekretær i SNLA.
– Vi trodde det skulle bli mer. Samtidig da vi planla for en måneds tid siden trodde vi at de fleste ville bli behandlet på de sykehusene hvor pasienten først ble innlagt, på grunn av smitterisikoen. Men så virker det som behovet har vokst. Hvis det blir fullt på noen avdelinger så må pasienter flyttes.
Helst ikke helikopteroverføring
De har hatt ti overføringer til nå, tre med helikopter, fire med fly, to med bilambulanse og en overføring med det svenske forsvarets helikopter, som benytter seg av Black Hawk og NH90.
De ønsker å bruke helikopter så lite som mulig på grunn av smittespredning og og smittevask.
– Men skal vi flytte noen over lengre strekk, så er det best med helikopter.
Under disse oppdragene prøver man å tømme kabinen mest mulig. Vesker legges i plastsekker og åpnes ved behov. Forhenget mellom cockpit og kabin er tapet fast for å beskytte piloten. Normalt sett hjelper pilotene til med utstyr og lignende, men ikke nå.
Forkastet EpiShuttle
Har dere vurdert å bruke en inkubator?
– Ja, vi testet det under ebola-epidemien. Vi prøvde med en dukke hvordan det fungerte, men det var vanskelig med intuberte pasienter med alle slanger og utstyr, så i praksis var det nesten ugjørlig.
Hvordan vasker dere ned etter slike turer?
– Som vanlig, men nøyere med desinfeksjonsmidler. Gulvet anser vi som skittent uansett, det går ikke an å vaske ned. Vi bruker smittevernutstyr med alle de anbefalinger som finnes.
Löfving forteller også at de følger sjekklister når de tar av og på utstyr, når man skal bytte hansker og forklær ved ulike faser i transporten for å holde det så rent som mulig.
Tester dere personellet?
– Ja, jeg ble testet senest i går, fordi jeg hadde litt symptomer. Ved symptomer så tester vi. Vi har hatt to piloter som var positive, men de ble trolig ikke smittet i tjenesten, for dette var ganske tidlig.
Samarbeid med det svenske forsvaret
De har opprettet et godt samarbeid med det svenske forsvaret, som bistår med tre militærhelikoptre (Black Hawk eller NH90) og som er stasjonert i Luleå, Uppsala og Gøteborg.
– Vi har med vårt utstyr og spenner det fast. De har kun oksygen. Det har kun vært én transport hittil, så vi er i oppstartfasen.
Löfven forteller at det er intensivsykepleiere som er med på disse oppdragene.
Færre oppdrag ellers
Er det noen endring i oppdrag ellers?
– Det er færre sekundærtransporter nå, og det er en tendens til at det er mindre primæroppdrag. Folk rører seg mindre, så det skjer færre ulykker.
Sverige har valgt en annen strategi enn resten av verden, diskuterer dere dette?
– Jeg er bare en lekmann i den sammenhengen, så jeg kan ikke uttale meg om det. Helsetjenesten fungerer, men er under press, og operasjonskøene vokser. Jeg vet ikke hvordan dette vil gå til slutt, det blir gjetninger.
Er det noen erfaringer som vil prege tjenesten fremover?
– Vi har utarbeidet en plan som vi kan ta med videre. Vi har innsett at vi må ha et større beredskapslager. Som pasientkategori er disse pasientene spesielle, alt tar lengre tid. Vi bruker dobbel tid sammenlignet med vanlige oppdrag, avslutter Löfving.
Se flere video-intervjuer på engelsk
One Comment