Norske forskere har blitt med på en del av WHOs covid-studie Solidarity. De tester ut Remdisivir, hydroksoklorokin og standardbehandling i en randomisert-kontrollert studie.
Andreas Barratt-Due, som jobber på Rikshospitalet og forsker på immunologi og transfusjonsmedisin, fortalte om studien på en fagdag i Luftambulansen ved Oslo universitetssykehus den 9. juni.
Fagdag LA Avdelingen OUS – Andreas Barratt Due from AirDoc on Vimeo.
Det prøves ut mange andre medisiner også, men ikke i Norge.
Barratt-Due nevnte blant annet Camostat mesylate, Tocilizumab, Arbidol, Lopinavir-Ritonavir, Azitromcycin, steroider, immunglobuliner, kallikrein-kinin, tyrokinkinase-hermere og komplementhemming.
Videre fortalte han om virkningen til Remdisivir og klorokin/hydroksoklorokin og hvordan det kan ha effekt.
NOR Solidarity
Sammen med fem andre har han dratt i gang en norsk arm av WHO-studien, Solidarity som blant annet handler om antiviral behandling av covid-19. Navnet på den norske «armen» er NOR Solidarity.
Studien har epidemiologiske data, mye observasjonsdata og en av de største databasene er ISARIC, som har data om 46 000 pasienter, og oppfølging over to uker på over 26 000 pasienter.
– Feber og tungpust er definitivt de mest hyppige symptomene, sa Barratt-Due.
I tillegg har 25 prosent confusion, det kan like så godt være på grunn av systemisk sykdom som nevrologi, ifølge Barratt-Due.
En uke er gjennomsnittet på at man blir smittet til man får symptomer. Påfallende mange har stille dyspné.
– Det har vært en underlig klinikk.
18 % av pasientene i WHO sine tall er lagt inn på intensivenhet. Av disse har 33 % dødd.
Lav dødelighet i Norge
– Kapasitet avgjør helt klart dødelighet. I Norge har vi hatt en mortalitet på intensiven på 21 %, ekstremt mye lavere enn andre steder.
Barratt-Due var i Malawi i et halvt år rundt ebola-epidemien. Der ble det testet ut 10-15 forskjellige medisiner. Remdesivir ga aldri noen endelig konklusjon fordi det var mye compassionate use – man gir uten å få testet ordentlig underveis.
Derfor må man ha ordentlige randomisert-kontrollerte studier for å finne ut om medikamenter virker eller ikke.
Barratt-Due fortalte om et eksempel på 90-tallet hvor man gjorde studier, hvor man når man så på subgrupper av pasienter i etterkant, så viste det seg at noen grupper hadde stor fordel av visse medisiner, mens hovedtallene ikke viste stor effekt. Derfor er det viktig å se på genotyper også.
Det har vært snakket om cytokinstormer ved covid-19. Barratt-Due er litt tvilende til det.
Det norske byråkratiet fungerte bra
I WHO-studien fikk Norge hevet seg med på rekordtid. NOR Solidarity startet opp den 28. mars, og fikk levert tall svært raskt. Man tester ut remdesivir og klorokin og hydroksoklorokin, mot standard of care.
29 norske sykehus er med. De fikk alt på plass i løpet av 2,5 uke.
– Noe som er utrolig bra, sa Barratt-Due.
Andre land har brukt betydelig lengre tid, fordi de må gjennom helsebyråkratiet først. Sverige har ikke fått blitt med ennå og Italia ble først med 11. mai.
Solidarity har fire armer: 1. Remdesivir, 2. gammel HIV-medisin Lopinavir/ritonavir, 3. Lopinavir/ritonavir med interferon beta, 4. klorokin/hydroksoklorokin, alle sammenlignet med standard of care.
– Det primære endepunktet i studien er dødelighet. Sekundært endepunkt er lengde på sykehusopphold, tid til innleggelse på intensiv eller mekanisk ventilasjon.
ACE2 – en av nøklene
Barratt-Due fortalte litt om selve virusets konstruksjon. Blant annet hvordan de binder seg til ACE2 i cellene, og det fører til økt inflammasjon, og hvordan man prøver ut ulike medisiner blant annet for IL-1 reseptorblokking, IL-6-hemming og interferon-beta som virker motsatt og potensielt kan styrke forsvaret mot covid-19.
Da Norge kom i gang den 28. mars rakk de å inkludere en god del pasienter.
– Vi hadde massiv inklusjon i to uker. Etter det har det nesten vært stans. Det er jo bra, synd for studien, men veldig bra.
De har hittil inkludert 131 pasienter. Totalt i verden er det inkludert 3600.
– Det kunne vært ti ganger så mange. Det kunne det vært dersom det fantes løsninger på forhånd og byråkratiet hadde vært raskere.
Barratt-Due snakket litt om bruken av hydroksoklorokin og klorokin med eller uten makrolider, og alt bråket som har vært rundt dataene, med studier som har blitt trukket og andre studier som har undersøkt det samme. Til sammen viser disse studiene uansett at hydroksoklorokin er forbundet med økt dødelighet.
– Det er et viktig funn, et nødvendig funn med tanke på alle som har fått dette på bakgrunn av compassionate use.
Tallene for Remdesivir viser så langt at man blir friskere på kortere tid, og at det er en reduksjon i dødelighet (7,1% versus 11,9%).
Jobber med en pandemi-protokoll til neste bølge
– Her trenger vi mer data og WHO er den eneste ikke-kommersielle som tester det ut.
Barratt-Due nevnte også den engelske Recovery-studien viser langt høyere dødelighet både i medisin- og kontrollgruppene på de samme medisinene som WHOs studie.
– England har vært på bristepunktet og har trolig gjort flere short cuts enn vi har fått høre om, sa Barratt-Due.
Nå jobbes det med å lage en protokoll som et EU-prosjekt, en neste generasjons protokoll, ifølge Barratt-Due, som er involvert i prosjektet. Det lages en adaptiv pandemisk og infeksjonsplattform kalt EU SolidAct, som kan brukes ved en eventuell bølge to eller neste pandemiutbrudd.
– Ideen er å bygge opp en struktur i Europa og gjerne også verden, der land kan være klare til å hive seg rundt og starte forskning med én gang, at papirmølla er gjort klart og at man delta i en fase 3-protokoll: Virker medisinen/virker medisinen ikke.
Man må ha en struktur på forhånd som en felles europeisk responsnettverk når det gjelder forskning.
Etter Barratt-Dues presentasjon var det plass til et par spørsmål.
Det er stor variasjon i dødelighet, kan det skyldes medfødte sårbarheter. Hvordan kan man avdekke dette som target for intervensjon?
– Ja, godt spørsmål som gjelder andre sykdommer også. Det ligger nok en sårbarhet på individnivå i våre gener. Det vil sikkert bli gjort en slik profilkartlegging. Blodgruppe 0 er visst mer beskyttende. Samtidig gir det ikke så mye kjøtt på beinet – at man skal gjøre sånn og slik.
Barratt-Due la til at man ikke tror covid er virusdrevet, men den er virusinitiert.
– Da ville langt flere blitt syke og det ville vært en mye mer homogen sykdom hos alle. Den er initiert, og så er det din respons som blir symptomatologien utad. Noen mister litt smaksans, mens andre havner på respirator.
Så respons og virusmengde spiller inn.
– Når vi bør engstelige når vi er på vei ut til folk prehospitalt? Er det andre risikofaktorer enn alder?
– Alder er uomtvistelig, men at du er immunsupprimert seiler ikke opp som en risikofaktor i materialet. Røyk, fedme, diabetes, hypotensjon er risikofaktorer. Når det gjelder håndtering av pasienten: Norge har kommet bra ut av situasjonen. Alle sykehus har stort sett håndtert egne pasienter, og dødeligheten på de som har blitt lagt inn har vært lav. Det er lavere intensivmortalitet på denne gruppen enn det er på intensivpasienter ellers.
