Det var hovedspørsmålet Espen Nakstad, fremdeles assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet, fikk da han åpnet Luftambulanseavdelingens fagdag om covid-19 den 9. juni.
Hans korte offisielle svar, som erstatning for leksjonen han ga på fagdagen:
– Det vet vi egentlig ikke. Men dersom folk fortsatt er flinke til å holde avstand og vi ikke får mye importsmitte fra utandet, er det ikke umulig at vi unngår en ny stor bølge.
Han konstaterer også at helsetjenesten har lært mye under koronautbruddet i Norge, både lokalt på sykehus, legevakter, ambulansestasjoner og andre steder.
– Også i andre sektorer enn helsesektoren har man lært mye nytt, tror jeg.
Det tok litt tid før covid-utbruddet i Kina ble fanget opp som en trussel for resten av verden. Nakstad forteller at CBRNe-senteret som han leder til daglig, for alvor begynte å følge dette fra midten av januar.
– Vi brukte nesten all tid på dette fra starten av februar, så vidt jeg husker.
Når gikk alvoret opp for norsk helsepersonell?
– Jeg tror et webinar som ble arrangert av Helsedirektoratet tidlig i mars måned, med innlegg blant annet fra Italia, gjorde at mange innså hvor stor utfordring dette viruset kan utgjøre for helsetjenesten.
Hva er inntrykket ditt av hvordan prehospitalt personell har taklet covid-utbruddet så langt?
– Prehospitalt personell har virkelig brettet opp ermene og utviklet nye tilpassede systemer for covid-19-transport på rekordtid. Jeg er mektig imponert. Jeg synes vi så noe av det samme engasjementet under ebolautbruddet i 2014, men den gang i mindre skala.
Hvilke endringer i rutiner har du observert, og hvilke nye vaner bør man holde på framover etter din mening?
– Det er utrolig mange små rutiner som må endres eller tilpasses ved en slik pandemi. Felles for dem alle er å ha kontroll på skillet mellom smitte og ikke smitte i alt man gjør. Det er ganske krevende!
Covid-19 har gitt utfordringer med smittevern og renhold som gjør at oppdrag tar lengre tid. Hva er godt nok?
– Det er et spørsmål som avhenger helt av omstendighetene, ikke minst hva slags pasient som skal transporteres på neste oppdrag. I utgangspunktet må man jo ta høyde for at det kan være en pasient i risikogruppen, kanskje også med nedsatt immunforsvar. Så da kommer man ikke unna en sterkt prosedyrestyrt dekontaminering i de fleste tilfellene.
Hvor lenge bør et område være smittefritt før man kan senke guarden, og når bør man heve guarden igjen?
– I og med at det nå åpnes opp for reiser i Europa kan vi nok ikke «senke guarden» før hele befolkningen er immunisert.
Kan du summere kort hvordan forløpet til covid-utbruddet har blitt så langt i Norge?
– De første landene som fikk covid-19-spredning har stått i epidemien i seks måneder nå, Norge litt kortere. Så langt har nok ingen land i verden oppnådd et så lavt smittenivå at de kan leve helt som normalt igjen, ei heller Island eller New Zealand som har tilnærmet null smittetilfeller akkurat nå.
Hvordan har overlevelsen på norske pasienter vært sammenlignet med andre land?
– Den har vært god, ikke minst på intensivavdelinger der ca. 80 % av de norske pasientene har overlevd, langt færre har overlevd i mange andre land. Men det er nok ikke bare fordi vi har et godt helsevesen. Hvis vi hadde fått like overfylte avdelinger og en mer kaotisk situasjon i sykehusene slik som andre land, ville nok overlevelsen blitt kraftig redusert her også.
Hva er reproduksjonstallet (R) om viruset får løpe fritt?
– Reproduksjonstallet er nok rundt 3 når viruset får løpe “relativt fritt”, men vi har eksempler på personer som er såkalte superspredere som smitter langt flere enn det. Særlig kan nok unge voksne mennesker smitte mange fordi de har færre symptomer og er mer mobile i samfunnet enn andre.
Hvor mange av de innlagte covid-pasientene har behov for intensivbehandling?
– Cirka 1 av 4 innlagte pasienter trenger intensivbehandling. Slik har det vært i alle land, helt fra de først tallene ble publisert i Kina i februar.
Hva kan se ut til å være den reelle dødeligheten ift. antall smittede?
– De fleste fagmiljøene estimerer nå en totaldødelighet på i underkant av 1 % av alle smittede, men det er svært store aldersforskjeller. Dødeligheten er uansett mange ganger høyere enn ved en sesonginfluensa.
Hva er de viktigste tiltakene for å unngå ny, omfattende smittespredning?
– De viktigste tiltakene er fortsatt å holde seg hjemme ved symptomer og å teste seg, samt å holde minst en meter avstand i det offentlige rom.
Hva skal til for at det blir nye, store nedstengninger i Norge slik det ble denne våren? Tror du at det vil skje igjen?
– Et nytt, stort ukontrollert utbrudd vil selvsagt måtte håndteres med flere smittebegrensende tiltak, men det er mindre sannsynlig at vi havne der igjen fordi vi nå har bedre systemer for testing, isolering, smittesporing og karantene – såkalt “TISK”.
Mange føler at denne nedstengningen har kostet mye både på samfunns- og individnivå.
– Erfaringene så langt i pandemien er nok at det lønner seg å innføre tiltak som raskt får ned smittetallene, for deretter å slippe opp igjen uten mye smitte i samfunnet. Da kan man leve relativt normalt med langt færre inngripende tiltak. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt i det lange løp, og eksemplene på det motsatte er etter hvert veldig mange. Man kan for eksempel se på situasjonen på det amerikanske kontinentet, der man flere steder valgte å ikke slå hardt ned på smitten.
I innlegget på fagdagen til luftambulanseavdelingen nevnte du at svenskene i stor grad oppfører seg ganske likt som i Norge, og i noen tilfeller har strengere tiltak. Hvorfor er det da så stor forskjell i smittetall?
– Det er nok stor forskjell fordi man i mindre grad bremset kontakthyppigheten i Sverige da smittetallene begynte å øke, i motsetning til i Norge. Selv om folk nå synes ganske flinke til å holde avstand til hverandre både i Sverige og Norge, og flere personer testes og isoleres, tar det lang tid å komme ned i smittetall når kontakthyppigheten tross alt fortsatt er relativt stor i det svenske samfunnet.
Hva er siste nytt om vaksine og immunitet?
– Det er mer enn 100 vaksineprosjekter på gang og noen har begynt fase 3-testing. NÅR vi får en effektiv og trygg vaksine tilgjengelig er likevel usikkert. Det blir nok ikke tilgjengelig i stor skala i 2020.
Når man ser på det som foreligger av forskning i dag er det vanskelig å forestille seg at befolkningen kan immuniseres i stor nok grad til å oppnå flokkimmunitet uten en effektiv vaksine, avslutter Nakstad.
