Ti personer fra syv høy-volums luftambulansetjenester i fem land samarbeidet om å lage en artikkel om covid-19, som omhandler beslutningsstøtte og retningslinjer som bakgrunn for lokale standard operative prosedyrer.
Artikkelen er publisert her i Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine (SJTREM).
Vi spurte Per Bredmose, førsteforfatteren som nå jobber i en australsk legehelikoptertjeneste, men som har bakgrunn i norsk legehelikoptertjeneste, blant annet om formålet med artikkelen.
Foretrekker du at retningslinjer er generelle eller lokale?
– En kombinasjon er det aller beste. Målet med artikkelen var å lage et rammeverk rundt lokalt tilpassede standard operative prosedyrer (SOP-er). Det er generell nasjonal og internasjonal enighet omkring en del emner, likevel er det slik at lokale tilpasninger forbedrer brukervennligheten til SOP-ene. SOP-er må skreddersys til de ulike helikopertjenestene. En måte å gjøre det på passer ikke nødvendigvis til alle. Det er forskjeller i oppsett, oppgaver, utstyr, ferdigheter og erfaringer hos personellet i ulike tjenester.
Hva var de største likhetene mellom tjenestene når det gjaldt covid-håndtering?
– Den største likheten var at dette alle er verdensledende tjenester med høyt volum av pasienter, og mye innebygd erfaring i organisasjonene. Samtidig måtte alle lage nye SOP-er da dette oppsto.
Hva var de største forskjellene?
– Det er store variasjoner når det gjelder konfigurasjonen av transportenheten.
Dere må ha hatt noen diskusjoner når dere lagde artikkelen? Hva var de største diskusjonene?
– Vi hadde overraskende få diskusjoner eller uenigheter. Alle er erfarne artikkelforfattere og forstår de ulike systemene.
Det er store forskjeller i bruk av smittevernutstyr (PPE) mellom ulike tjenester, så dere har ikke en spesifikk anbefaling her. Kan du si litt om ulikhetene?
– Smittvernpreferanser og tradisjoner er for det meste basert i råd og retningslinjer i hvert land. Vi ønsket ikke å overkjøre det. Målet var å liste opp en rekke temaer som man bør gjenfinne i de lokale SOP-ene, en slags hjelpeliste for å lage lokale prosedyrer.
I artikkelen diskuterer dere blant annet pasientseleksjon, strategier på sykehuset, hva dere bør gjøre etter at oppdraget er fullført og hvordan dere kan unngå smitte på basene, dere følger på en måte pasientflyten. Hva er den beste måten å forberede seg til å håndtere covid-pasienter, synes du?
– Vi synes at den viktigste forberedelsen er å lage SOP-er som inkluderer alle delene, profesjonene og rollene i tjenesten, samtidig som man kjører simuleringer for å implementere SOP-ene.
Etter at dere skrev artikkelen, fortsetter dere å dele kunnskap og erfaringer omkring covid-pasientene? I så fall; hvordan?
– Ja, vi har diskusjoner omkring erfaringer. Både den internasjonale og nasjonale siden som er laget av Stiftelsen Norsk Luftambulanse (red.anm.: denne siden) er også et veldig godt og nyttig initiativ.
Etter ditt syn: Hva er den mest effektive måten å spre ny kunnskap og erfaring i luftambulansetjenesten nasjonalt og internasjonalt? Dette spørsmålet kan både være i kontekst av covid-19, men også et generelt spørsmål.
– Å skrive artikler sammen, lage nettverk mellom kollegaer og nettsider som denne.
